torsdag 19. mars 2015


Ble Norge gitt friheten i gave?

Flere historikere har hevdet at Norge ble ”gitt friheten i gave” i 1814. Det vil si at den nyvunne friheten ikke først og fremst skyldtes nordmennenes egen innsats, men var et resultat av ytre omstendigheter. I 18014 fikk Norge sin egen grunnlov og gikk ut av union med Danmark. Norge har vært i union med Danmark siden 1380.
Det foregikk masse i Europa i 1800-tallet. Napoleon ville ta over Europa og gjøre sitt rike større. Så det var noen Napoleon kriger rundt om i Europa og Danmark-Norge ble dratt inn der. Britene var mot Napoleon, mens Danmark-Norge støttet han. Dette svarte Storbritannia med å angripe de dansknorske skipene. Da bestemte Cristian Fredrik seg for å hjelpe Norge med å bli selvstendig og få sin egen grunnlov. Og få han som konge.
Men ble Norge gitt friheten i Gave? I 1814 samme år var det krig mellom Norge og Sverige. Sverige vant og Norge gikk inn i en åpen union med Sverige. Det ekstraordinære stortinget som satt sammen høsten 1814, reviderte Grunnloven. Norske forhandlere oppnådde å styrke sin posisjon i forhold til kongen, og statsrådet (regjeringens medlemmer) fikk en selvstendig stilling. Stortinget valgte Sveriges konge til også å være norsk monark. I unionen med Sverige fikk Norge en forholdsvis selvstendig stilling.

•Kun norske embetsmenn kunne utnevnes
•Kun Stortinget kunne gi norsk statsborgerskap.
•Landet hadde fri forfatning - en grunnlov - og en rekke statlige institusjoner: Egen nasjonalforsamling, egen regjering, egne departementer, egen hær, sentralbank og valuta og eget rettsvesen.
•Norske militære styrker kunne settes inn i angrepskrig hvis stortinget samtykket.
•November grunnloven ble erklært, og Karl Johan ble valgt til felles konge i unionen.

I 1815 ble riksakten undertegnet. Denne inneholdt hvordan forholdene mellom Sverige og Norge skulle reguleres. Det eneste som bant landene sammen var felles konge og felles utenrikspolitikk. Så ja Norge ble gitt friheten i Gave. Altså det var Napoleons krigene, og maktspillet mellom stormaktene og Kristian Fredriks politikk som skapte muligheten for frihet for nordmennene i 1814.
Andre historikere mente at hvis det ikke hadde vært for norsk innsats så hadde ikke Norge fått frihet. Fordi det var de som jobba i Eidsvoll for å lage en grunnlov og skape demokrati.

Kilder:


2.     Heftet utdelt i timen


 

 

 

 

onsdag 18. mars 2015

Opplysningstiden Danmark- Norge
Tiden mellom slutten av 1600-tallet og år 1800 blir kalt opplysningstiden i Europa og Nord-Amerika. Opplysningsfolk var opptatt av frihet, fornuft og framskritt. Opplysningstidens tenkere mente at mennesket ved hjelp av kunnskap ville skape en bedre verden. De møtte motstand fra kirken og eneveldige herskere, fordi mange av dem var kritiske til kirkens makt og eneveldet som styreform. De mest kjente opplysningsfilosofene var John Locke, Montesquieu, Voltaire, Rousseau.
Filmen “En Kongelig Affære (2012)” handler om det fascinerende trekantforholdet mellom Christian VII, Johann Friedrich Struensee og Caroline Mathilda på begynnelsen av 1770-årene. Christian VII, er den sinnssyke kongen av Danmark, som blir gift med den unge engelskfødte dronningen av Danmark, Caroline Mathilda. De får ett barn, og lever hver for seg i slottet. Kongen av Danmark reiser for en lang periode fra dronning. Når han kommer tilbake blir han mer deprimert. På grunn av kongens mentalt ustabilt, får han en tysk livlege Johann Friedrich Struensee, som innleder en lidenskapelig affære med den unge dronningen av Danmark-Norge. Han bruker samtidig båndet til kongen til å foreta moderne lover etter opplysningstidens prinsipper. Han er en opplysningsmann. Det vil si at han er kritisk til enevelde som styresett og opptatt av menneskerettigheter og tro på vitenskapen.
Det er store forskjeller mellom fattige og rike. Folket er delt inn i sosiale klasser, som man er født inn i, livet ut. Kongen har all makt (enevelde). Filmen skildrer tiden rett før den franske revolusjonen i 1789, som skapte en stor samfunnsomveltning i Europa, som førte til et nytt menneskesyn og veien mot demokratisk styresett. Vi kan legge merke til det som kjennetegner opplysningstiden i ulike scener i filmen.
Kilder:
kilde: