“Årsaker til og virkninger av den industrielle revolusjonen”

En årsak til at den industrielle revolusjonen startet var en sterkt økende befolkningsvekst i blant annet Storbritannia, hvor den industrielle revolusjonen startet. En økende befolkning krevde også flere varer, som mat og klær. Dette førte til nye ideer og nye maskiner. Det førte til at nye fabrikker åpnet og ga mange arbeid for å dekke behovet til befolkningen som vokste. Behovet for transport økte også da de ble flere i byer og bygder. Hester var ikke noe som gjorde susen mer. Jordbruket hadde allerede begynt å utvikle seg litt i forkant av selve revolusjonen, det gjorde også at jordbruket ble mer effektivt da de blant annet hadde tatt i bruk ljåer med jern "spiss" på, som gjorde at de kunne slå kornet lettere.

Positive:

En økende velstand var positiv. Leveforholdene ble bedre for mesteparten av landenes befolkning. Urbaniseringen begynte, folk flyttet til byene fra bygda for der var det masse arbeid å få i de nye fabrikkene. En ny fattiglov ble utviklet og det gjorde at de fleste fikk noe å leve av ved å besøke fattighus. Politikerne reagerte også på barnearbeidet og det gjorde at de laget en ny lov som begrenset barnearbeid. Lovene som støttet arbeiderne ble endret til fordel for arbeiderne. Transportsystemene ble utviklet og ble mye bedre og raskere. Globaliseringen økte, med telegrafen og morsekodene fikk de kontakt med andre land enn sitt eget. Våpnene ble bedre og mer effektive.

Negative:

Den industrielle revolusjonen førte også til et større klasseskille i verdenssamfunnet mellom de industrialiserte i nord og de råvareproduserende i sør. Det førte til miljøproblemer som forurensning og utslipp av giftige klimagasser, fra blant annet kull industrien. I dag har det skapt problemer med globaloppvarming. Arbeidere som tidligere hadde jobbet med håndverk og jordbruk ble erstattet av maskiner, de måtte da jobbe i fabrikker. Det var lange dager med mye støy og støv i lufta, dette førte til selvfølgelig til dårlig helse hos fabrikkarbeidere.

Klasseskillet innenfor landene ble større og tydeligere, da middelklassen følte seg overlegne ovenfor arbeiderklassen. Byene var ikke klare for den sterke urbaniseringen, så husene var dårlig utviklet. Det var nesten ikke noe rent vann. Avfall ble kastet i gatene, gravlunder ble gravd opp slik at det ble plass til nye. Dette skjedde pga at industrialiseringen skapte mye avfall. Kull industrien gjorde at sola ikke trengte gjennom, du måtte ut av byene hvor lufta var renere. Barn og kvinner måtte jobbe under fryktelige forhold i fabrikker.

Pessimistene eller optimistene

I denne situasjonen så har både optimistene og pessimistene rett, det var både gode og negative sider ved den industrielle revolusjonen. Jeg synes allikevel at pessimistene har tolket situasjonen best, basert på et kortidsperspektiv. Under den industriellerevolusjonen så var leveforholdene dårlige for mange, og mye barnearbeid ble anvendt på grunn av billigere produksjon. Folk bodde i trange boliger, ofte mange flere enn hva det var plass til. Det var også svært dårlige hygieniske forhold.. Arbeiderne hadde lange arbeidsdager som sleit dem ut. De kulldrevne fabrikkene førte til dårlig luft rundt om i landet.

Derimot over lang tid, så er jeg enig med optimistene. Hvis en går så langt frem som til verden i dag er vi avhengige av den industrielle revolusjonens arv. Vi bruker mobil, tv og komfyr daglig. Uten fabrikker hadde vi ikke fått produsert slike varer. Ofte er disse varene importerte og vi får tak i det på grunn av et utviklet transportsystem. Mesteparten av verdensbefolkning kjører og eier en bil, vi har tog som kan ta deg fra nord til sør i et land. Hvis industrialiseringen ikke hadde skjedd ville samfunnet ha vært totalt annerledes i dag. Og vi ville ikke visst om det som skjedde rundt om i verden. Vi kunne ha jobbet på gårder eller fabrikker i stedet for å gå på skole.  Pc’er og mobiler osv hadde aldri blitt oppfunnet.

Hvis man holder med pessimistene kunne man sagt at ressursene vi bruker i dag ville ha vært på de samme stedene som før, i havet, jorden og fjellet. Luften ville vært mindre forurenset og vi hadde hatt et friskere samfunn å leve i, et mye enklere liv uten all teknologi. Tilslutt vil jeg si at jeg er enig med optimistene. Det er fordi at utviklingen for arbeidere, teknologi og kunnskap har vært mer positiv enn negativ syntes jeg.

Kilder:

"Tidslinjer 2", Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. H.Ascheough (2008)

Kapittel: Del 1 1750-1850, side 22-29 og 91-92.

Kapittel: Del 2 1850-1914, side 110-111.

Den industrielle revolusjon", Ingrid Aukan https://www.youtube.com/watch?v=9r6_lCMNYMQ

Ble Norge gitt friheten i gave?

Flere historikere har hevdet at Norge ble ”gitt friheten i gave” i 1814. Det vil si at den nyvunne friheten ikke først og fremst skyldtes nordmennenes egen innsats, men var et resultat av ytre omstendigheter. I 18014 fikk Norge sin egen grunnlov og gikk ut av union med Danmark. Norge har vært i union med Danmark siden 1380.

Det foregikk masse i Europa i 1800-tallet. Napoleon ville ta over Europa og gjøre sitt rike større. Så det var noen Napoleon kriger rundt om i Europa og Danmark-Norge ble dratt inn der. Britene var mot Napoleon, mens Danmark-Norge støttet han. Dette svarte Storbritannia med å angripe de dansknorske skipene. Da bestemte Cristian Fredrik seg for å hjelpe Norge med å bli selvstendig og få sin egen grunnlov. Og få han som konge.
Men ble Norge gitt friheten i Gave? I 1814 samme år var det krig mellom Norge og Sverige. Sverige vant og Norge gikk inn i en åpen union med Sverige. Det ekstraordinære stortinget som satt sammen høsten 1814, reviderte Grunnloven. Norske forhandlere oppnådde å styrke sin posisjon i forhold til kongen, og statsrådet (regjeringens medlemmer) fikk en selvstendig stilling. Stortinget valgte Sveriges konge til også å være norsk monark. I unionen med Sverige fikk Norge en forholdsvis selvstendig stilling.

•Kun norske embetsmenn kunne utnevnes

•Kun Stortinget kunne gi norsk statsborgerskap.

•Landet hadde fri forfatning - en grunnlov - og en rekke statlige institusjoner: Egen nasjonalforsamling, egen regjering, egne departementer, egen hær, sentralbank og valuta og eget rettsvesen.

•Norske militære styrker kunne settes inn i angrepskrig hvis stortinget samtykket.
•November grunnloven ble erklært, og Karl Johan ble valgt til felles konge i unionen.

I 1815 ble riksakten undertegnet. Denne inneholdt hvordan forholdene mellom Sverige og Norge skulle reguleres. Det eneste som bant landene sammen var felles konge og felles utenrikspolitikk. Så ja Norge ble gitt friheten i Gave. Altså det var Napoleons krigene, og maktspillet mellom stormaktene og Kristian Fredriks politikk som skapte muligheten for frihet for nordmennene i 1814.

Andre historikere mente at hvis det ikke hadde vært for norsk innsats så hadde ikke Norge fått frihet. Fordi det var de som jobba i Eidsvoll for å lage en grunnlov og skape demokrati.

Kilder:

1.     https://snl.no/1814/Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel

2.     Heftet utdelt i timen

3.     http://kovshistfil-opplysningstid.wikispaces.com/Friheten+i+gave%3F

 

 

 

 

Opplysningstiden Danmark- Norge

Tiden mellom slutten av 1600-tallet og år 1800 blir kalt opplysningstiden i Europa og Nord-Amerika. Opplysningsfolk var opptatt av frihet, fornuft og framskritt. Opplysningstidens tenkere mente at mennesket ved hjelp av kunnskap ville skape en bedre verden. De møtte motstand fra kirken og eneveldige herskere, fordi mange av dem var kritiske til kirkens makt og eneveldet som styreform. De mest kjente opplysningsfilosofene var John Locke, Montesquieu, Voltaire, Rousseau.

Filmen “En Kongelig Affære (2012)” handler om det fascinerende trekantforholdet mellom Christian VII, Johann Friedrich Struensee og Caroline Mathilda på begynnelsen av 1770-årene. Christian VII, er den sinnssyke kongen av Danmark, som blir gift med den unge engelskfødte dronningen av Danmark, Caroline Mathilda. De får ett barn, og lever hver for seg i slottet. Kongen av Danmark reiser for en lang periode fra dronning. Når han kommer tilbake blir han mer deprimert. På grunn av kongens mentalt ustabilt, får han en tysk livlege Johann Friedrich Struensee, som innleder en lidenskapelig affære med den unge dronningen av Danmark-Norge. Han bruker samtidig båndet til kongen til å foreta moderne lover etter opplysningstidens prinsipper. Han er en opplysningsmann. Det vil si at han er kritisk til enevelde som styresett og opptatt av menneskerettigheter og tro på vitenskapen.

Det er store forskjeller mellom fattige og rike. Folket er delt inn i sosiale klasser, som man er født inn i, livet ut. Kongen har all makt (enevelde). Filmen skildrer tiden rett før den franske revolusjonen i 1789, som skapte en stor samfunnsomveltning i Europa, som førte til et nytt menneskesyn og veien mot demokratisk styresett. Vi kan legge merke til det som kjennetegner opplysningstiden i ulike scener i filmen.

Kilder:

kilde:

http://historienet.no/files/bonnier-his/bp_restricted_download_files/hi_no_04_140319_struensee.pdf

http://historienet.no/files/bonnier-his/bp_restricted_download_files/hi_no_04_140319_struensee.pdf

        De glade 20-årene, børskrakket og New deal

1.     Hvorfor gikk det så bra med USA i 20-årene?

Svar: På den tiden var industrialiseringen godt i gang i USA. Folk satte pengene sine i aksjer for å tjene masse på det.

2.     Hvorfor gikk det så dårlig med Tyskland 20-årene?

Svar: Fordi de fikk skylden for 1.verdenskrig og måtte betale masse erstatninger+ at befolkningen ble rasende for å få skylden. De mente det var urettferdig og at de ville ha ny styre i landet.

3.     Hva var årsakene til det økonomiske krakket i USA i 1929?

Svar: Fordi 1 million amerikanere sparte pengene sine i børser. Og plutselig gikk kursene ned og bankene fikk mye gjeld.

4.     Hvorfor førte børskrakket til en verdensspennende krise?

Svar: Fordi mange ikke hadde pengene sine i bankene. De sparte selv og dermed fikk banken mye gjeld. Mange fabrikker ble stengt og mange mistet jobben sin.

5.     Nevn noen tekniske nyvinninger som fikk betydning for folket flest i mellomkrigstida?

Svar: Nye fabrikker som hjalp folket. Nye transportmidler som busser etc.

6.     Hvordan møtte de europeiske demokratiene den økonomiske krisen?

Svar: De gikk mot krisen med full energi. Og gjorde noe med saken så fort som mulig. Eks: at prisene gikk opp og aksjene gikk ned. + At bankene og børsene fikk ikke lenger opptre så fritt som før

7.     Nevn noen av tiltakene til New deal.

Svar: 1) At bankene skulle få hjelp 2) Unge arbeidsledige kom med i statelig støttende programmer 3)Kommunene skulle få hjelp 4)Bønder med gjeldsproblemer skulle få støtte.

8.     Hvilke demokratier klarte seg best gjennom den økonomiske krisen og hvorfor?

Svar: Norge og Storbrittania. Fordi de klarte å holde demokratiet uansett.  

Den russiske revolusjonen, kommunisme og stalinisme.

 1.      Hva slags styreform hadde Russland før revolusjonen?

Svar: Styreform Russland hadde før revolusjonen var monarki og et diktatur.

 2.      Hva livnærte de fleste seg av i Russland før revolusjonen i 1917?

Svar: Fleste av befolkningen av Russland var bønder og tok i bruk sitt eget jordbruk og ressurser, blant annet dyrket de sine egne matvarer og solgte det.

3.      Hvordan gikk det med Russland under 1. verdenskrig?

Svar: Det var et stort nederlag for Russland, for de slet mye under 1. verdenskrig. Mange folk sultet og var fattige, det var opptil to millioner soldater som døde underkrigen. Russland lå bak resten av stormaktene når det gjald industri, for eksempel våpenutvikling og økonomien.

 4.      Hvem var Vladimir Lenin?

Svar: Vladimir Lenin var en russisk politikker og leder for Bolsjevikpartiet. Han jobbet for å få et kommunistisk styresett i Russland.

5.      Hvordan kom kommunistene til makten?

Svar: De kom til makt etter den russiske revolusjonen når det skjedde splittelse i Russland. Etter sovjetunions dannelse kom februarrevolusjonen, det resulterte i at tsar Nikolaj II gikk av, han ville opprette en liberal republikk. Etter det så kom oktoberrevolusjonen, da tok kommunistene makten fra den provisoriske regjeringen i Sovjetunion.

6.      Hva var Komintern (Den kommunistiske internasjonalen)?

Svar: Den kommunistiske internasjonalen var en kommunistisk organisasjon styrt fra Moskva som skulle ha kontroll med de sovjettro kommunistpartiene i andre land, og som skulle arbeide for å spre revolusjonen til hele verden. Komintern ble stiftet i 1919, og tanken var at organisasjonen skulle styres av representanter fra kommunistpartier over hele verden, men organisasjonen ble helt dominert av det sovjetiske partiet.

7.      Hva skjedde med landbruket i Sovjetunionen på 1920 og 1930-tallet?

Svar:Det var ganske dårlig levestandard. Bønder utgjorde 80 % av befolkningen og det var katastrofalt for dem når Stalin tok makten. Bøndene som eide mest jord ble stemplet som klassefiender og det førte til sult nød og flere døde, arrestert eller sendt til arbeidsleir.

 8.      Hvordan ble Sovjetunionen en industrinasjon?

Svar: Sovjetunion ble til en industrinasjon gjennom massemobilisering, folket ønsket å gjennombygge staten. Da var det flere som fikk muligheten til å ta utdanning og det var mange utdannede som bidro til oppbyggingen. Utviklingen av industri og jordbruket hjalp Sovjetunionen å utvikle produktivkreftene.

9.      Hvem var Josef Stalin?

Svar: Josef Stalin var en Sovjetisk politiker og ble født i desember i 1878 i småbyen Gori i Georgia og døde i 1953 i Kuntsevo utenfor Moskva. Han var generalsekretær i kommunistpartiet i Sovjetunionen fra 1929 til 1953.

10.  Hva var Moskvaprosessene?

Svar: Fra 1936-38 ble en rekke av de fremste kommunistlederne fra 1920-årene stilt for retten under de såkalte Moskvaprosessene. Foran et internasjonalt pressekorps erklærte de seg skyldige i forbrytelser mot Stalin og Sovjetunion. Tilståelsene kom som følge av tortur, og alle rettsakene endte med henrettelser.

11.  Hva var GULAG-systemet?

 Svar:Det døde mange hundre tusener i det såkalte Gulag-systemet av tvangsarbeidsleirer og arbeidskolonier rundt om i landet.

 12.  Hva menes med Stalinisme og hvorfor snakker man om dens “dobbeltansikt”?

Svar: Når man snakker om stalinismens dobbelte ansikt mener man at stalinismen på den ene siden innebærer en industrialisering og omforming av landet fra bondesamfunn til et industrisamfunn. At planøkonomien så ut til å virke og at arbeidsløsheten forsvant var en utvikling mange i Sovjetunionen. På den andre siden sto stalinismen for ettpartidiktatur, ensretting og førerdyrking. På landsbygda gjennomførte regime sine reformer på en ufattelig brutal måte, helt uten hensyn til tap av menneskeliv. Mot slutten av 30-årene ble stalinismen ensbetydende med et terrorvelde som innebar hundretusener av henrettelser, deportasjoner i stor omfang og et utall fangeleirer.

13.  Hva er kjennetegner kommunismen som ideologi?

Svar: Kommunisme er en betegnelse på politisk ideologi som er basert på prinsippet om felleseie av mest mulig av et samfunns ressurser. Særlig gjelder det de økonomiske goder. Det grunnleggende målet for kommunismen er sosial og økonomisk likhet for alle, som fører til et klasseløst samfunn.


- Israa & Noor.

Fortjente Tyskland Skylden for 1.verdenskrig?

1914-1918. 4 vanskelige år for nesten hele verden. 4 år med krig og drap. 4 år med sult. Året 1914 var starten på den aller første verdenskrigen i historien. Denne krigen førte til mange endringer i Europakartet, nye stater oppsto og gamle stater forsvant, og det sies også at 1 verdenskrig sees på som utløsende faktor til den russiske revolusjonen. 1.verdenskrig startet på grunn av skuddene i Sarajevo. En medlem av terror organisasjonen Sorte hånd som het Gavrilo Princip, drepte Østerrike-Ungarns kronprins Franz Ferdiland og hans kone. Målene til sorte hånd var å gi den serbiske delen av Bosnia til Serbia. Skuddene utgjorde en verdenskrig fordi Østerrike-Ungarn da erklærte krig mot Serbia. På den tiden var det allianse. Serbia var alliert med store Russland og Østerrike-Ungarn var alliert med Tyskland. Russland startet med å mobilisere hæren sin ved fronten, det gjorde Tyskland også. Og her startet Tyskland 1.verdenskrig. Men spørsmålet er fortjente Tyskland skylden for krigen? Eller hvem fortjente den egentlig?

For å avslutte 1.verdenskrig måtte det bli en fredsavtale. Versaillestraktaten var fredsavtalen som avsluttet 1.verdenskrig. Det var et resultat av fredskonferansen i Paris og avsluttet krigen mellom Tyskland og de allierte. Våpenhvile var et faktum mellom partene. I avtalen stod det at Tyskland måtte ta av seg ansvaret for krigen og at de måtte betale store krigserstatninger til de allierte. I følge Versaillestraktaten var dette straffen til Tyskland (Kilde 2): Tyskland skal få en liten hær på kun 100.000 mann, de må betale millioner av dollar i erstatning til stormaktene og mm. Dette er ikke rettferdig.

Talen som den tyske utenriksministeren på Versailles-konferansen var rørende. Jeg er enig med han. (Kilde 3) Hvorfor skal kun Tyskland få skylden? Det er ikke bare Tyskland som har kriget. Enten ingen får skylden eller så skal alle få skylden. Alle tapte like mye liv, alle tapte like mye økonomisk, alle sultet pga mat mangel altså alle sleit like mye og ikke minst Tyskland fordi de var presset midt i Europa. Og hvis ikke Russland hadde startet å mobilisere hæren sin på fronten hadde ikke Tyskland startet krigen på to fronter. Og hvis ikke Serbia i det hele tatt hadde en terroristgruppe som drepte kronprinsen til Østerrike-Ungarn hadde ikke Tyskland heller truet med å krige mot Serbia.

I følge den amerikanske historikeren Harry E. Barnes skulle skylden fordeles likt mellom Serbia, Frankrike og Russland. (Kilde 10). Etter dem skulle Østerrike-Ungarn få skylden og langt etterpå skal Tyskland og Storbritannia få skylden. Dette er jeg litt enig i. Den første som bør få skylden er rett og slett Serbia! De startet alt. Men samtidig kunne Østerrike-Ungarn løst saken rolig mellom begge landene uten å true. Og Serbia skulle ikke blandet inn de allierte, først og fremst Russland. Tyskland hadde ikke noe valg og måtte da støtte Østerrike-Ungarn. Jeg mener at Tyskland bør får noe av skylden, men ikke hele skylden for alt sammen. Alle bør få skylden. Alle var med på krig ikke bare Tyskland!

Tilslutt har jeg lyst til å få med at hovedgrunnen til 2.verdenskrig er Versailles-traktaten. Dermed betyr det at den var ikke riktig. Det var altså ikke riktige avgjørelser. Og heller ikke rettferdige. Fordi kun Tyskland fikk skylden på “fredsavtalen”. Dette skapte selvfølgelig masse hat hos tyskerne. Utfra hovedgrunnen til 2.verdenskrig og hovedgrunnen til 1.verdenskrig er det helt klart at Tyskland ikke fortjente skylden for krigen.

 

Israa Froukh

 

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Versaillestraktaten

Lærebok: Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt, “Tidslinjer 2, verden og Norge, Historie Vg3”, 2008 H. Aschehoug & Co.

(Kilde 2- Utdrag fra Versaillestraktaten som gjaldt Tyskland og de allierte (Frankrike, Storbritannia og USA)  

Kilde 3- Den tyske utenriksministeren uttalelse på Versailles-konferansen ved mottakelse av Versaillestraktaten der Tyskland får skylden.     

Kilde 10- Den amerikanske historikeren Harry E. Barnes til Who started the world war one?  ---> https://docs.google.com/document/d/1BDRh49lKQow05xilOnIns0rIy3IZZnhHmFng-3UpnrM/edit?usp=drive_web )

Lærerens PowerPoint, 1.Verdenskrig.

 

 

Oppgaver(Versiallesavtalen)

1. Hva sier kildene om skyldspørsmålet?

2. Hvilke punkter i Versaillestraktaten vil du legge vekt på, eventuelt hvordan vil du sammenfatte fredsoppgjøret når det gjelder Tyskland? Hva tror du var vanskeligst for tyskerne å godta?

3.Hvor mener du skylden/ansvaret for krigen bør plasseres?

4.Hva mener den amerikanske historikeren om selve fredstraktaten? Kunne fredstraktaten ha sett annerledes ut?

5. Hvorfor tror du det er blitt et så stort fokus på Versaillestraktaten og spesielt den delen som gjelder Tyskland?

6. Hva slags kilder er dette? Primær eller sekundærkilder? Hvilke kilder synes du er mest troverdige?

1)    Kildene sier at Versaillesfreden hadde til hensikt å gjøre slutt på den tyske trusselen. Det var ingen lykkelig fred. Og når det gjaldt Tyskland, var betingelsene rent praktisk sett enten for harde eller for milde.

2)    Den tyske hæren kan ikke ha mer enn 100.000 mann. Det er forbudt for Tyskland å bygge eller skaffe seg undervannsbåter, selv til handels­formål. Tyskland skulle ta ansvar for alle livtapene i 1. verdenskrig i alle land. Jeg syntes det vanskeligste for Tyskland å godta var ansvar for alle menneske livene som gikk tapt. For Tyskland tapte mye på denne krigen de å både økonomisk og menneskeliv.

3)    Jeg mener ingen skal ha skyld for denne krigen. Fordi alle tapte like mye menneskeliv og tapte mye økonomisk. + at alle var med på det. Og Tyskland hadde ikke startet krigen hvis ikke Russland satt sin hær på fronten og mobilerte.

4)    Han mente at betingelsene måtte enten være harde eller for milde. Og han mente at de allierte burde gått litt forsiktigere frem med Tyskland.

5)      Hensikten var å gjøre slutt på den tyske trusselen. Når det gjald Tyskland var betingelsene rent praktisk sett enten for harde eller milde. For å motivere erstatningene ble Tyskland og dets forbundsfeller tillagt skylden for krigen.

      6) Det er primær kilde. En primærkilde er den eldste bevarte kilden til en hendelse  og den kilden som ligger nærmest hendelsen i tid.

-Israa Froukh :)