“Årsaker til og virkninger av den industrielle revolusjonen”

En årsak til at den industrielle revolusjonen startet var en sterkt økende befolkningsvekst i blant annet Storbritannia, hvor den industrielle revolusjonen startet. En økende befolkning krevde også flere varer, som mat og klær. Dette førte til nye ideer og nye maskiner. Det førte til at nye fabrikker åpnet og ga mange arbeid for å dekke behovet til befolkningen som vokste. Behovet for transport økte også da de ble flere i byer og bygder. Hester var ikke noe som gjorde susen mer. Jordbruket hadde allerede begynt å utvikle seg litt i forkant av selve revolusjonen, det gjorde også at jordbruket ble mer effektivt da de blant annet hadde tatt i bruk ljåer med jern "spiss" på, som gjorde at de kunne slå kornet lettere.

Positive:

En økende velstand var positiv. Leveforholdene ble bedre for mesteparten av landenes befolkning. Urbaniseringen begynte, folk flyttet til byene fra bygda for der var det masse arbeid å få i de nye fabrikkene. En ny fattiglov ble utviklet og det gjorde at de fleste fikk noe å leve av ved å besøke fattighus. Politikerne reagerte også på barnearbeidet og det gjorde at de laget en ny lov som begrenset barnearbeid. Lovene som støttet arbeiderne ble endret til fordel for arbeiderne. Transportsystemene ble utviklet og ble mye bedre og raskere. Globaliseringen økte, med telegrafen og morsekodene fikk de kontakt med andre land enn sitt eget. Våpnene ble bedre og mer effektive.

Negative:

Den industrielle revolusjonen førte også til et større klasseskille i verdenssamfunnet mellom de industrialiserte i nord og de råvareproduserende i sør. Det førte til miljøproblemer som forurensning og utslipp av giftige klimagasser, fra blant annet kull industrien. I dag har det skapt problemer med globaloppvarming. Arbeidere som tidligere hadde jobbet med håndverk og jordbruk ble erstattet av maskiner, de måtte da jobbe i fabrikker. Det var lange dager med mye støy og støv i lufta, dette førte til selvfølgelig til dårlig helse hos fabrikkarbeidere.

Klasseskillet innenfor landene ble større og tydeligere, da middelklassen følte seg overlegne ovenfor arbeiderklassen. Byene var ikke klare for den sterke urbaniseringen, så husene var dårlig utviklet. Det var nesten ikke noe rent vann. Avfall ble kastet i gatene, gravlunder ble gravd opp slik at det ble plass til nye. Dette skjedde pga at industrialiseringen skapte mye avfall. Kull industrien gjorde at sola ikke trengte gjennom, du måtte ut av byene hvor lufta var renere. Barn og kvinner måtte jobbe under fryktelige forhold i fabrikker.

Pessimistene eller optimistene

I denne situasjonen så har både optimistene og pessimistene rett, det var både gode og negative sider ved den industrielle revolusjonen. Jeg synes allikevel at pessimistene har tolket situasjonen best, basert på et kortidsperspektiv. Under den industriellerevolusjonen så var leveforholdene dårlige for mange, og mye barnearbeid ble anvendt på grunn av billigere produksjon. Folk bodde i trange boliger, ofte mange flere enn hva det var plass til. Det var også svært dårlige hygieniske forhold.. Arbeiderne hadde lange arbeidsdager som sleit dem ut. De kulldrevne fabrikkene førte til dårlig luft rundt om i landet.

Derimot over lang tid, så er jeg enig med optimistene. Hvis en går så langt frem som til verden i dag er vi avhengige av den industrielle revolusjonens arv. Vi bruker mobil, tv og komfyr daglig. Uten fabrikker hadde vi ikke fått produsert slike varer. Ofte er disse varene importerte og vi får tak i det på grunn av et utviklet transportsystem. Mesteparten av verdensbefolkning kjører og eier en bil, vi har tog som kan ta deg fra nord til sør i et land. Hvis industrialiseringen ikke hadde skjedd ville samfunnet ha vært totalt annerledes i dag. Og vi ville ikke visst om det som skjedde rundt om i verden. Vi kunne ha jobbet på gårder eller fabrikker i stedet for å gå på skole.  Pc’er og mobiler osv hadde aldri blitt oppfunnet.

Hvis man holder med pessimistene kunne man sagt at ressursene vi bruker i dag ville ha vært på de samme stedene som før, i havet, jorden og fjellet. Luften ville vært mindre forurenset og vi hadde hatt et friskere samfunn å leve i, et mye enklere liv uten all teknologi. Tilslutt vil jeg si at jeg er enig med optimistene. Det er fordi at utviklingen for arbeidere, teknologi og kunnskap har vært mer positiv enn negativ syntes jeg.

Kilder:

"Tidslinjer 2", Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. H.Ascheough (2008)

Kapittel: Del 1 1750-1850, side 22-29 og 91-92.

Kapittel: Del 2 1850-1914, side 110-111.

Den industrielle revolusjon", Ingrid Aukan https://www.youtube.com/watch?v=9r6_lCMNYMQ

Ble Norge gitt friheten i gave?

Flere historikere har hevdet at Norge ble ”gitt friheten i gave” i 1814. Det vil si at den nyvunne friheten ikke først og fremst skyldtes nordmennenes egen innsats, men var et resultat av ytre omstendigheter. I 18014 fikk Norge sin egen grunnlov og gikk ut av union med Danmark. Norge har vært i union med Danmark siden 1380.

Det foregikk masse i Europa i 1800-tallet. Napoleon ville ta over Europa og gjøre sitt rike større. Så det var noen Napoleon kriger rundt om i Europa og Danmark-Norge ble dratt inn der. Britene var mot Napoleon, mens Danmark-Norge støttet han. Dette svarte Storbritannia med å angripe de dansknorske skipene. Da bestemte Cristian Fredrik seg for å hjelpe Norge med å bli selvstendig og få sin egen grunnlov. Og få han som konge.
Men ble Norge gitt friheten i Gave? I 1814 samme år var det krig mellom Norge og Sverige. Sverige vant og Norge gikk inn i en åpen union med Sverige. Det ekstraordinære stortinget som satt sammen høsten 1814, reviderte Grunnloven. Norske forhandlere oppnådde å styrke sin posisjon i forhold til kongen, og statsrådet (regjeringens medlemmer) fikk en selvstendig stilling. Stortinget valgte Sveriges konge til også å være norsk monark. I unionen med Sverige fikk Norge en forholdsvis selvstendig stilling.

•Kun norske embetsmenn kunne utnevnes

•Kun Stortinget kunne gi norsk statsborgerskap.

•Landet hadde fri forfatning - en grunnlov - og en rekke statlige institusjoner: Egen nasjonalforsamling, egen regjering, egne departementer, egen hær, sentralbank og valuta og eget rettsvesen.

•Norske militære styrker kunne settes inn i angrepskrig hvis stortinget samtykket.
•November grunnloven ble erklært, og Karl Johan ble valgt til felles konge i unionen.

I 1815 ble riksakten undertegnet. Denne inneholdt hvordan forholdene mellom Sverige og Norge skulle reguleres. Det eneste som bant landene sammen var felles konge og felles utenrikspolitikk. Så ja Norge ble gitt friheten i Gave. Altså det var Napoleons krigene, og maktspillet mellom stormaktene og Kristian Fredriks politikk som skapte muligheten for frihet for nordmennene i 1814.

Andre historikere mente at hvis det ikke hadde vært for norsk innsats så hadde ikke Norge fått frihet. Fordi det var de som jobba i Eidsvoll for å lage en grunnlov og skape demokrati.

Kilder:

1.     https://snl.no/1814/Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel

2.     Heftet utdelt i timen

3.     http://kovshistfil-opplysningstid.wikispaces.com/Friheten+i+gave%3F

 

 

 

 

Opplysningstiden Danmark- Norge

Tiden mellom slutten av 1600-tallet og år 1800 blir kalt opplysningstiden i Europa og Nord-Amerika. Opplysningsfolk var opptatt av frihet, fornuft og framskritt. Opplysningstidens tenkere mente at mennesket ved hjelp av kunnskap ville skape en bedre verden. De møtte motstand fra kirken og eneveldige herskere, fordi mange av dem var kritiske til kirkens makt og eneveldet som styreform. De mest kjente opplysningsfilosofene var John Locke, Montesquieu, Voltaire, Rousseau.

Filmen “En Kongelig Affære (2012)” handler om det fascinerende trekantforholdet mellom Christian VII, Johann Friedrich Struensee og Caroline Mathilda på begynnelsen av 1770-årene. Christian VII, er den sinnssyke kongen av Danmark, som blir gift med den unge engelskfødte dronningen av Danmark, Caroline Mathilda. De får ett barn, og lever hver for seg i slottet. Kongen av Danmark reiser for en lang periode fra dronning. Når han kommer tilbake blir han mer deprimert. På grunn av kongens mentalt ustabilt, får han en tysk livlege Johann Friedrich Struensee, som innleder en lidenskapelig affære med den unge dronningen av Danmark-Norge. Han bruker samtidig båndet til kongen til å foreta moderne lover etter opplysningstidens prinsipper. Han er en opplysningsmann. Det vil si at han er kritisk til enevelde som styresett og opptatt av menneskerettigheter og tro på vitenskapen.

Det er store forskjeller mellom fattige og rike. Folket er delt inn i sosiale klasser, som man er født inn i, livet ut. Kongen har all makt (enevelde). Filmen skildrer tiden rett før den franske revolusjonen i 1789, som skapte en stor samfunnsomveltning i Europa, som førte til et nytt menneskesyn og veien mot demokratisk styresett. Vi kan legge merke til det som kjennetegner opplysningstiden i ulike scener i filmen.

Kilder:

kilde:

http://historienet.no/files/bonnier-his/bp_restricted_download_files/hi_no_04_140319_struensee.pdf

http://historienet.no/files/bonnier-his/bp_restricted_download_files/hi_no_04_140319_struensee.pdf